Jusleksikon

Spesialleksikon for forsikring og erstatning med mer enn 1.600 oppføringer.
Opphavsrett, Bruksregler og Ansvar, Sitatregler.

Arbeidsulykke
Plutselig eller uventet ytre hending som skadelidte har vært utsatt for i arbeidet (det markerte arbeidsulykkebegrepet). Arbeidsulykkesbegrepet i yrkesskadeforsikringsloven § 11 skal forstås i samsvar med det tilsvarende begrepet i folketrygdloven § 13-3, se Ot prp nr 44 (1988-1989) side 89 og Rt 2005 side 1757. I Rt 2009 side 1427 har Høyesterett uttalt at det generelle formålet med yrkesskadeforsikringen er å erstatte skade som skyldes selve arbeidet eller den spesielle risiko dette medfører. Som arbeidsulykke regnes også en konkret tidsbegrenset ytre hending som medfører en påkjenning eller belastning som er usedvanlig i forhold til det som er normalt i vedkommende arbeid (det avdempede arbeidsulykkebegrepet). I forhold til det avdempede ulykkesbegrepet har Høyesterett i Rt 2005 side 1757 (Skygge-kjennelsen) premiss (51) fastslått at der hvor arbeidstakeren på grunn av en vanskelig arbeidsstilling eller av andre grunner er blitt utsatt for en ekstraordinær belastning eller påkjenning ikke stilles noe krav om ytre hending i forhold til folketrygdloven § 13-3 annet ledd andre punktum, noe som er fulgt opp i Rt 2008 side 1646. Det avdempede ulykkesbegrepet ble ytterligere utviklet i Rt 2006 side 1642 (Fotballspiller-dommen) premiss (36) hvor Høyesterett uttalte at arbeidsulykkesbegrepet i en viss grad er relativt, hvor det for en profesjonell fotballspiller typisk måtte inngå i ordinær utførelse av arbeidet å skli, falle og bli dyttet overende. I dommen heter det at den ordinære utførelse av arbeidet, herunder sammenstøt med motspillere, vil selv om de fører til skade, normalt ikke kunne anses som yrkesskade. I Rt 2007 side 882 (Palle-kjennelsen) premiss (40) kom Høyesterett til at det ikke var avgjørende om arbeidsoppgaven inngår i hovedarbeidsoppgavene til den ansatte - det sentrale spørsmålet var "om oppgaven er en del av vedkommendes normale arbeidsoppgaver". Av sistnevnte kjennelse følger det også at heller ikke et lite avvik fra normal arbeidsprosedyre vil kunne bevirke at hendelsen må karakteriseres som en arbeidsulykke. I Rt 2009 side 1485 kom Høyesteretts flertall (3-2) til at matforgiftning var en yrkesskade, og uttalte i den sammenheng at det var tale om en utpreget rettighetslovgivning hvor man burde utvise forsiktighet med innskrenkende tolkning uten klare holdepunkter i andre rettskilder. Tilsvarende synspunkter om yrkesskadeforsikringsloven som en rettighetslov er gitt sin tilslutning i Høyesteretts dom i Rt 2010 side 93. I Rt 2009 side 1626 (Musikklærer-dommen) kom Høyesterett til at en musikklærer som hadde kneet i forbindelse med danseøvelser i musikktimen ikke var utsatt for noen arbeidsulykke etter det avdempede ulykkesbegrepet. I dom av 8.5.2013 inntatt i HR-2013-985-A (Schjenken-dommen) kom Høyesterett til at den PTSD-lidelsen i form av medieoffersyndrom (MOS) som ambulansesjåfør Schenken hadde utviklet etter rasismeanklager i forbindelse med et ambulanseoppdrag til Sofienbergparken i Oslo ikke var en yrkesskade som falt inn under yrkesskadebegrepet i yrkesskadeforsikringsloven § 10 eller yrkesskadeforsikringsloven § 11 første ledd bokstav a). Lidelser som har utviklet seg over tid som følge av psykiske påkjenninger eller belastninger over tid, er som hovedregel ikke dekningsmessig som en arbeidsulykke, se folketrygdloven § 13-3 tredje ledd. Hendelsen kvalifiserte ikke som en arbeidsulykke i medhold av folketrygdloven § 13-3 annet ledd første punktum, og heller ikke etter det avdempede ulykkesbegrepet i folketrygdloven § 13-3 annet ledd annet punktum. Høyesterett la til grunn at PTSD-lidelsen hadde utviklet seg i ettertid, og derfor kom til at det ikke forelå årsakssammenheng mellom den posttraumatiske stresslidelsen og arbeidsulykken.
Sist oppdatert 10.05.2013 kl 18:02:52

Har du innspill til våre forklaringer eller tips om nye ord/ uttrykk du savner?
Send oss gjerne en e-post til .