Jusleksikon

Spesialleksikon for forsikring og erstatning med mer enn 1.600 oppføringer.
Opphavsrett, Bruksregler og Ansvar, Sitatregler.

Dyreansvaret
Betegnelse på det rettslige erstatningsansvaret eier og innehaver av dyr har for personskader, skader på klær og bruksting og andre tingskader. Eier og innehaver av dyr har et objektivt ansvar for personskader (herunder død) eller skader på klær eller andre vanlige bruksting mens noen har dem på seg, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 1. Skadene som omfattes er antakelig begrenset til personskader og død, slik at tingskader dyret forvolder ikke omfattes av denne bestemmelsen. Det er også tvilsomt om oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven §§ 3-5 og 3-6 omfattes. Med dyr menes alle normale pattedyr, krypdyr, fugler, fisk og insekter, herunder bier. Eier og innehaver er automatisk solidarisk ansvarlig for slik skade. Høyesterett har behandlet dette ansvaret i blant annet en dom om hest på stallen i Rt 1954 side 710, om en løpsk travhest i Rt 1965 side 1309, og i Rt 1970 side 627 hvor en liten hund resulterte i skade på mopedist. Det følger imidlertid av friluftsloven § 9 femte ledd at telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler, og denne bestemmelsen omfatter dyr i form av beitedyr. Bestemmelsen veier nok i praksis ikke så veldig tungt i disfavør av skadelidte ved personskader, utover hva man må legge til grunn at skadelidte har av såkalt objektiv egenrisiko. Eier og innehaver av hund eller ville dyr som holdes i fangenskap, har et objektivt ansvar også for tingskader slike dyr forvolder, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 2. Spørsmålet om hva som er "ville dyr" etter bestemmelsen avgrenses normalt av om dyret er tamt eller ikke. Eksempler på slike ville dyr som omfattes av bestemmelsen må være rev, mink, elg, bjørn og en rekke krypdyr for øvrig omfattes av bestemmelsen når de holdes i fangenskap, for eksempel i zoologiske hager, fornøyelsesparker mv. Ved skade som én hund volder på en annen hund, gjelder ikke eiers og innehavers objektive ansvar for slik skade, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 3. Her gjelder et alminnelig skyldansvar for eier eller innehaver, og heller ikke noe automatisk solidaransvar. Ved skade som et dyr volder hvor skaden er dekket av en motorvogns trafikkforsikring (ansvarsforsikring) gjelder heller ikke eiers og innehavers objektive ansvar. I slike tilfeller skal ansvaret kanaliseres til motorvognforsikringen. Hvis en hund sliter seg, løper ut i veien, og tvinger en bil til en unnamanøver som skader en annen bilist, skal dette dekkes av motorvognforsikringen, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 3. For andre skader som voldes av dyr gjelder et alminnelig skyldansvar for eier og innehaver, hvor det skal vurderes om de har latt det mangle på tilbørlig tilsyn eller ikke har gjort det som er rimelig å kreve for å hindre skade, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 4. Vi har også visse andre særlige bestemmelser om ansvar bestemte typer dyr forvolder, som skal gjelde fullt ut, se skadeserstatningsloven § 1-5 nr 5. Slike regler finn vi i beiteloven § 7 (objektivt ansvar for skade husdyr gjør på eiendom der de uberettiget oppholder seg), reindriftsloven § 66 (objektivt ansvar for hundens eier og besitter for skade hund volder på tamrein) og § 67 (objektivt ansvar for tamreineier for skade rein volder). Ansvarsbestemmelsen i beiteloven § 7 med et objektivt ansvar for eier eller innehaver av dyret, omfatter ikke tingskader slike dyr gjør, se Rt 1995 side 1358. I hundeloven § 6 har vi en generell bestemmelse som fastsetter båndtvang i perioden fra og med 1.4. til og med 20.8. hvert år, til beskyttelse for jaging eller skading av storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunale bestemmelser kan skjerpe inn disse alminnelige båndtvangsbestemmelsene ytterligere. Samme lovs § 5 setter forbud mot at hundeholderen går fra en bundet hund rett ved inngangen til en bygning åpen for alminnelig ferdsel. Hundeloven § 14 tredje ledd bokstav a) gir enhver anledning til å gjøre det inngrep mot hunden som fremstår som nødvendig for å avverge skade ved pågående eller nært forestående angrep mot en person. Hundeloven § 14 tredje ledd bokstav d) gir også enhver rett til på stedet å avlive en hund som påtreffes i umiddelbar forbindelse med at den har påført en person vesentlig skade, dersom hunden fortsatt utgjør en klar fare. Retten til å avlive en hund gjelder også hvis hunden har voldt vesentlig skade på tamrein, husdyr, hunder eller hjortevilt, dersom ikke det skadete dyret urettmessig var kommet inn på eiendom som hundeholderen disponerer. Hundeloven § 27 uttrykker at erstatningsansvaret etter blant annet skadeserstatningsloven § 1-5 og reindriftsloven § 66 gjelder.
Sist oppdatert 01.12.2011 kl 17:30:19

Har du innspill til våre forklaringer eller tips om nye ord/ uttrykk du savner?
Send oss gjerne en e-post til .